Norske bibliotekblogger

Verktøy for markedsføring, nettsted og kommunikasjon med brukerene

Utfordring: Kartlegge & evaluere konsekvensene av bibliotekenes web 2.0-satsning

Posted by vkp2 den 9 juli, 2010

Det finnes mange (deriblant undertegnede)  som mener og synser om bibliotek og deres bruk av verktøyene i «Web 2.0» – blogg, Twitter, Facebook, chat, SMS, RSS, YouTube, Flickr etc.

Men de færreste av oss har «solid bakgrunn for egne meninger».

Evaluering er vel ikke norske biblioteks sterkeste side
(Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek)

Etter det undertegnede kjenner til finnes det ingen som har både kartlagt og evaluert norske biblioteks bruk av sosiale/digitale/mobile medier.  Spørsmålet man må stille seg er hva får man igjen og hvilke konsekvenser har det hatt for bibliotekene?

Det finnes ingen rapporter som forteller om bibliotekene har truffet de  målgruppene man ønsket, i hvilken grad tilbudene benyttes, om det har endret bibliotekenes eller brukernes vaner, om det har tiltrukkket nye målgrupper, om det har bidratt til omdømmebygging eller merkevarebygging etc.

23-ting kursene er evaluert. Men det er en evaluering av kursene som sådann og ikke konsekvensene i etterkant. Det vi ønsker å måle er ikke lett. Man sliter med å måle effekten av bruk av sosiale media i forretningslivet også.

Så vi trenger mer kunnskap. Hvordan stiller Spesialgruppa for IKT (SIKT) og bibliotekhøyskolen (JBI) seg til dette? Det kunne vært utgangspunkt for en hovedoppgave på JBI…

Vegard Krog Petersen, Sarpsborg bibliotek

Én kommentar to “Utfordring: Kartlegge & evaluere konsekvensene av bibliotekenes web 2.0-satsning”

  1. Plinius said

    Hei, Vegard,

    Jeg støtter absolutt ditt ønske om kartlegging og evaluering av virksomheten til norske bibliotek. Miljøet bør generelt legge større vekt på resultatmåling – og det blir også sagt i den nyeste bibliotekmeldingen (St.mld. 23 (08-09)).

    – «Ei viktig oppgåve framover vil vere å styrkje statistikk- og analysearbeidet. Dette inkluderer også å følgje med på og å formidle kva som skjer internasjonalt når det gjeld kunnskapsutvikling på feltet. Det skal utviklast ulike former for indikatorar for kva som konstituerer god tenesteutøving både i arkiv, bibliotek og museum. Med utgangspunkt i indikatorar og spesielle kartleggingsprosjekt skal det utarbeidast oppdaterte tilstandsrapportar om arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.»

    Jeg går ut fra at du først og fremst tenker på folkebibliotekene, siden du trekker fram størrelser som målgrupper og omdømme.

    Men kunnskap i form av kartlegging og evaluering har ingen hensikt i seg selv. Hensikten må være å påvirke bibliotekenes planer. Da bør resultatene observeres løpende.

    Både du og jeg kartlegger en bit av de sosiale media allerede – ved å registrere bibliotekblogger. Hvis jeg får tid, kan jeg i og for seg lage en liten analyse (3-4 ukeverk) av denne bloggingen.

    Det er fullt mulig å skrive både hovedoppgaver og doktorgrader om bibliotekblogging. Men hva så?

    Jeg tror mer på engasjert utprøving av sosiale medier gjennom konkrete prosjekter – med tilhørende observasjoner av effekter utad og innad.

    En tilfeldig hovedoppgave – eller til og med en doktoravhandling – blir fort lagt til side. Salvesens studier av referansekvalitet har, så vidt jeg vet, ikke ført til synlige endringer i det daglige referansearbeidet …

    Resultatmålinger må bli en del av den daglige praksis for virkelig å forandre praksis.

    Da må det stå tunge organisasjoner bak tiltaket. SIKT – med null ansatte – kan inspirere, men har ikke noe apparat til å gjennomføre kartlegginger. Bibliotekutdanningen – med rundt tredve personer – har noe større muligheter, men prioriterer nok heller utdanning og mer akademisk forskning.

    De som har tyngde nok, tenker jeg, er organisasjoner som Nasjonalbiblioteket (etter ABMs oppløsning), Biblioteksentralen, Statistisk Sentralbyrå, Kulturdepartementet og – eventuelt – et konsortium av fylkesbibliotekene og de største folkebibliotekene.

    Jeg mener ikke at en hovedoppgave ville være fånyttes. En slik oppgave kan gjøre problemstillingen mer synlig. Men kunnskap må omsettes i handling for å ha praktisk verdi.

    Mvh

    Plinius

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: