Twitter, en tjeneste for mikroblogging, er årets store sosiale 2.0-tjeneste og revolusjon. Maksimum lengde på meldingene er 140 tegn og passer godt for SMS-generasjonen.
Bibliotekene i Norge ser ut til å ha tatt dette nye verktøyet på to måter:
a) Automatisk utsending av meldinger om nye titler i katalogen. Bl.a. har Bibliofil har ett eget program for dette som vilkårlig velger en tittel en gang i timen. Deres egen stikk-prøve ga det resultat at for samtlige undersøkte bibliotek fikk minst 1 reservering som følge av det som hadde blitt lagt ut på Twitter de siste 5 timene.
Argumentet for å bruke Twitter på denne måten er bl.a. det bringer lånerne til bibliotekets søkesider. Det blir da ett tillegg til f.eks. automatisk RSS-feed på nyheter i katalogene og kan «treffe» de som»rusler rundt» på Twitter.
Ett forslag til viderutvikling av dette kunne være flere twitter-kanaler / kontoer skreddersydd etter interesse-områder / kategorier?
Eksempler: Kvinnherad bibliotek og Sandefjord bibliotek
b) Tilleggstjeneste:
Drammensbiblioteket, som har tvitret en stund, betegner det som en tilleggstjeneste. Hensikten er å opplyse om nye bloggposter og smånyheter. Målet er dialog med brukerne; ikke kun som oppslagstavle.
Eksempler: Drammensbiblioteket, Samisk bibliotek og Ski bibliotek
Det å tvitre har mye til felles med blogging, siden man må ta stilling til mye av de samme tingene: Sikre at tjenesten ikke dør når en ildsjel forsvinner, sørge for regelmessig kvitring, og definere målgruppe. Som Anders Ericson sier det: «Skille ut målgruppe(r) må være jobb nr 1.»
Hørt mange forskjellige ord og uttrykk om dette? Språkrådet anbefaler ‘å tvitre’ og en ‘tvitring’. Forøvrig fremfor det mer brukte ‘å kvitre’ / ‘kvitring’.
Noen nyttige lenker: Twitter-kotyme (Martin Bekkelund). Dette er Twitter (Pc World). Twitter for Libraries (and Librarians).
Kilde: «Twitter-debatten» på ‘BibliotekNorge’ august 2009.
Vegard Krog Petersen, Sarpsborg bibliotek